Alltid fornøyelig å lese det du skriver. Jeg tror vel egentlig at vi for tida lever der øst er vest og 5 og 2 er 9. Han har jo noen poenger, den gode Yarvin. "Demokratiet" er vel mer avansert selvskading enn en styreform. I praksis, i hvert fall :-) Stå på!
Det finnes heldigvis folk som tenker enda, og du er en av de. Jeg er overbevist om at mange føler litt på en slags tomhet i dagens sfære, men jeg er ikke sikker på hvor mange som klarer eller forsøker å forstå dette. Yarvin ser ihvertfall ut til å påpeke noe som kan fylle noe av tomheten, men hvor mye vet jeg ikke.
Utrolig fascinerende og inspirerende å lese dine saftige og sylskarpe analyser like usensurert iakttatt som et uskyldig blåøyd men elsket barn. Renere kan det ikke bli i kontrast til den mørke ondskapen som omgir oss. Skremmende og tragisk er det å observere Ola og Kari gå hånd i hånd mot Soria Moria digitale konsentrasjonsleir.
Duden du omtaler har også fått med seg det meste av hva som er galt med maktapparatet og de som sitter der, men løsningen på problemene vitner om gedigne skylapper for hva som egentlig driver dem som overkvalifisert folkefiende nummer en:
Psykiatri dvs. Cluster B eller narsissistiske personlighets forstyrrelser med mange varianter å plukke fra og i kombinasjon med hverandre. I gamle dager kalte vi dem psykopater, sosiopater etc. for å beskrive en ondskap som er umulig å fatte for en som ikke er det.
Å bytte ut et diktatur med et annet er ingen god ide men at det trengs en general i en overgangsperiode i en krig mot undertrykkelse og okkupasjon er uten tvil nødvendig.
Det duden ikke forstår er at generalen ikke kan styre i fredstid men må vike til side for genuine demokratiske styringsformer.
Da må demokratiet også justeres og omdefineres slik at narsissistiske krefter ikke nok en gang kan få makta.
Makta i fredstid må alltid ligge hos folket og ikke hos konge og regjering.
Kan legge til eksempler på «generaler» i tiden vi lever i: Trump, Putin, Farage og andre fremtredende politiske ledere med klare anti-woke, anti-globalistiske og anti-blokk-geopolitiske agendaer.
1: "Én avgjørende parallell til kommunistisk teori er oppstillingen av motsetningen offer-overgriper, undertrykker-undertrykt, og hvordan dette forstås som det viktigste politiske perspektiv."
2: "«Redpilled», som mange kanskje vet, er lånt fra The Matrix og referer til å ha gjennomskuet det propagandistiske verdensbilde presentert av etablert media og politikere. Det er å se den ubehagelige politiske sannheten. «The cathedral» er relatert til dette, og er et begrep for «media+akademia». Det viser til «elitene» eller maktsentrene som former dagsorden og folkemening, og at de er enige om alt vesentlig politisk, nemlig kommunisme, og opererer med en type spontan samordnet organisering hvor samme budskap formidles unisont – ikke av konspirasjon, men av seg selv."
Jeg vil bare påpeke at dersom et grunnleggende element i "kommunisme" er å stille opp motsetninger av typen undertrykker-undertrykt, faller vel strengt tatt Yarvins "the cathedral" og "the red pill" glatt inn under denne kategorien. Begge begrepene stiller opp en todelt maktstruktur mellom "elitene"/"maktsentrene" og røkla, og sistnevnte begrep er et åpenlyst speilbilde av den klassiske marxismens idé om falsk bevissthet.
Dermed blir Yarvins idé om "the cathedral" som en elitistisk opphopning av makt forent rundt en konsensus om "kommunisme" i seg selv et uttrykk for kommunisme etter hans egen forståelse av begrepet, og kan i så mate sies å utgjøre en del av katedralen – i alle fall gitt din tolkning av tekstene hans.
Eller kanskje det hele er ironisk ment? Eller kanskje snarere objektivt, følelsesfritt og vitenskapelig? Kanskje det er ironisk og "østlig" når det er selvmotsigende, og objektivt og følelsesfritt når det gir mening? Det hadde jo vært veldig beleilig for en selektiv leser.
Nå ja. For oss som foretrekker en viss intern og ekstern konsistens, utgjør denne lunefulle dansen mellom ironi og alvor en beint ut dum opptreden.
Yarvin’s navn ble ofte, ikke så mye nå lenger, nevnt når det ideologiske tankegodset bak Trump, J D Vance og ’the new right’ blir omtalt. Derfor ære til deg for å forsøke å forstå Yarvin, hans ideologi og hvor han passer inn i amerikas intellektuelle sfære.
Du har litt sansen for mannen fordi han kritiserer det etablerte. Det er mange etterhvert som gjør det. Derfor vil jeg mene at det nå er på høy tid å gå litt lenger enn å sette pris på kritikk av det bestående. Kritikk er ikke nok, man må også si noe om årsak til at problemene har oppstått. Det er først når man forstår årsak(er) at man kan ha håp om å komme opp med en god løsning.
Så; hva mener du er årsaken til at demokratiet er i trøbbel? Hvordan kan det ha seg at vi i dag nok en gang synes å være en politisk polarisert verden som mest minner om tiden før 2. verdenskrig?
Alltid fornøyelig å lese det du skriver. Jeg tror vel egentlig at vi for tida lever der øst er vest og 5 og 2 er 9. Han har jo noen poenger, den gode Yarvin. "Demokratiet" er vel mer avansert selvskading enn en styreform. I praksis, i hvert fall :-) Stå på!
Det finnes heldigvis folk som tenker enda, og du er en av de. Jeg er overbevist om at mange føler litt på en slags tomhet i dagens sfære, men jeg er ikke sikker på hvor mange som klarer eller forsøker å forstå dette. Yarvin ser ihvertfall ut til å påpeke noe som kan fylle noe av tomheten, men hvor mye vet jeg ikke.
Utrolig fascinerende og inspirerende å lese dine saftige og sylskarpe analyser like usensurert iakttatt som et uskyldig blåøyd men elsket barn. Renere kan det ikke bli i kontrast til den mørke ondskapen som omgir oss. Skremmende og tragisk er det å observere Ola og Kari gå hånd i hånd mot Soria Moria digitale konsentrasjonsleir.
Duden du omtaler har også fått med seg det meste av hva som er galt med maktapparatet og de som sitter der, men løsningen på problemene vitner om gedigne skylapper for hva som egentlig driver dem som overkvalifisert folkefiende nummer en:
Psykiatri dvs. Cluster B eller narsissistiske personlighets forstyrrelser med mange varianter å plukke fra og i kombinasjon med hverandre. I gamle dager kalte vi dem psykopater, sosiopater etc. for å beskrive en ondskap som er umulig å fatte for en som ikke er det.
Å bytte ut et diktatur med et annet er ingen god ide men at det trengs en general i en overgangsperiode i en krig mot undertrykkelse og okkupasjon er uten tvil nødvendig.
Det duden ikke forstår er at generalen ikke kan styre i fredstid men må vike til side for genuine demokratiske styringsformer.
Da må demokratiet også justeres og omdefineres slik at narsissistiske krefter ikke nok en gang kan få makta.
Makta i fredstid må alltid ligge hos folket og ikke hos konge og regjering.
Kan legge til eksempler på «generaler» i tiden vi lever i: Trump, Putin, Farage og andre fremtredende politiske ledere med klare anti-woke, anti-globalistiske og anti-blokk-geopolitiske agendaer.
Smak litt på disse to seksjonene i kombinasjon:
1: "Én avgjørende parallell til kommunistisk teori er oppstillingen av motsetningen offer-overgriper, undertrykker-undertrykt, og hvordan dette forstås som det viktigste politiske perspektiv."
2: "«Redpilled», som mange kanskje vet, er lånt fra The Matrix og referer til å ha gjennomskuet det propagandistiske verdensbilde presentert av etablert media og politikere. Det er å se den ubehagelige politiske sannheten. «The cathedral» er relatert til dette, og er et begrep for «media+akademia». Det viser til «elitene» eller maktsentrene som former dagsorden og folkemening, og at de er enige om alt vesentlig politisk, nemlig kommunisme, og opererer med en type spontan samordnet organisering hvor samme budskap formidles unisont – ikke av konspirasjon, men av seg selv."
Jeg vil bare påpeke at dersom et grunnleggende element i "kommunisme" er å stille opp motsetninger av typen undertrykker-undertrykt, faller vel strengt tatt Yarvins "the cathedral" og "the red pill" glatt inn under denne kategorien. Begge begrepene stiller opp en todelt maktstruktur mellom "elitene"/"maktsentrene" og røkla, og sistnevnte begrep er et åpenlyst speilbilde av den klassiske marxismens idé om falsk bevissthet.
Dermed blir Yarvins idé om "the cathedral" som en elitistisk opphopning av makt forent rundt en konsensus om "kommunisme" i seg selv et uttrykk for kommunisme etter hans egen forståelse av begrepet, og kan i så mate sies å utgjøre en del av katedralen – i alle fall gitt din tolkning av tekstene hans.
Eller kanskje det hele er ironisk ment? Eller kanskje snarere objektivt, følelsesfritt og vitenskapelig? Kanskje det er ironisk og "østlig" når det er selvmotsigende, og objektivt og følelsesfritt når det gir mening? Det hadde jo vært veldig beleilig for en selektiv leser.
Nå ja. For oss som foretrekker en viss intern og ekstern konsistens, utgjør denne lunefulle dansen mellom ironi og alvor en beint ut dum opptreden.
Yarvin’s navn ble ofte, ikke så mye nå lenger, nevnt når det ideologiske tankegodset bak Trump, J D Vance og ’the new right’ blir omtalt. Derfor ære til deg for å forsøke å forstå Yarvin, hans ideologi og hvor han passer inn i amerikas intellektuelle sfære.
Du har litt sansen for mannen fordi han kritiserer det etablerte. Det er mange etterhvert som gjør det. Derfor vil jeg mene at det nå er på høy tid å gå litt lenger enn å sette pris på kritikk av det bestående. Kritikk er ikke nok, man må også si noe om årsak til at problemene har oppstått. Det er først når man forstår årsak(er) at man kan ha håp om å komme opp med en god løsning.
Så; hva mener du er årsaken til at demokratiet er i trøbbel? Hvordan kan det ha seg at vi i dag nok en gang synes å være en politisk polarisert verden som mest minner om tiden før 2. verdenskrig?