Prosessen mot Pavarotti Bar

Når et populært utested er truet av konkurs som følge av et vedtak som ingen vil ha, fattet av en ansiktsløs byråkrat med henvisning til "retningslinjer om helse".

(Dette innlegget ble skrevet mai 2019 da Drammen Kommune forsøkte å stenge Pavarotti Bar fordi ett menneske hadde klagd på støy. Lokalpressen nølte med å publisere.)

Jeg ser Herman Ekle Lund fra MDG har kommet med et saklig og konstruktivt innlegg om det han kledelig kaller «Parodien Pavarotti», og det er veldig godt å se. Men jeg vil gjerne bringe inn noe berettiget harme og nødvendig usaklighet.

Det er tydeligvis folk i Drammen Kommune som har fullstendig mistet gangsynet i denne saken, og det virker som saklighet og fornuft har liten virkning. Man er visst nødt til å sparke inn kontordøra og brøle for at de skal skremmes ut av den totale kommunale koma de har lullet seg selv inn i – og kanskje forstå at de innehar sine stillinger for å tjene folket og ikke for å tilbe veiledninger og føringer som fundamentalister låst i hellige tekster.

Tanketomme retningslinjer

For nå har altså dette håpløse idiotiet kommet tilbake. I fjor ble det murret om at Pavarotti måtte investere i støytiltak som var så dyre at det potensielt kunne føre til nedleggelse av hele sjappa. Hvorfor, spurte absolutt alle. Fordi ett (1) menneske, som ikke bor der lenger, hadde klagd. Ett menneske i en sentrumsleilighet som ble bygget for to år siden, rett ved siden av en pub som har vært der i 25 år. Det var visst en prosess, noe prosedyrer, noe støymålinger, noe føringer fra Helsedirektorat, en hel haug med tanketomme retningslinjer som bare måtte følges av grå roboter i kommunens stengte kontorlandskap.

Jeg og mange andre undret oss oppgitt over hvordan dette kunne være mulig. Vi spurte oss selv: kan virkelig Pavarotti være truet av nedleggelse pga. støy som ikke plager noen? Kan føringer for såkalt «helse» lede til mulig oppsigelse av 14 mennesker, at lokale musikere mister en av få scener i byen, og at lokalbefolkningen mister et tilbud de elsker? Hva slags hjernedødt mehe er det som har fattet vedtaket? Hvilke snøvlende analfabeter er det som har laget disse mannevonde retningslinjene om «musikkanlegg og helse»? Hvordan kan dette barbariet forsvares?

Jeg ble svimmel og kvalm av alle ubesvarte spørsmål, og av absurditeten i resultatet av denne prosessen, så jeg spurte rundt i politiske kretser. Det ble gitt vage forsikringer om at dette ville nok løse seg. Hele bystyret var bak det, sa dem. Men kommunen nekter å gi seg. Det er helt utrolig. Vedtaket bare vandrer videre som en slags Frankenstein.

Byråkratiske brølere

Jeg har holdt på med musikk her i byen i rundt tjue år, og jeg har hengt på Pavarotti omtrent like lenge, og jeg blir helt omtåket av forargelse over denne prosessen. Saken viser en total forakt for kultur og uteliv. Jeg er ikke politiker eller byråkrat, så jeg har verken interesse av eller noe spesiell respekt for regelverket. Men jeg forstår hva misbruk av makt er, hva forsømmelse av tjeneste er, hva fravær av fornuft er, og hva det vil si å bli blendet av abstraksjoner.

Byråkratiske brølere som dette kan få folk til å helt miste troen på demokratiske prosesser. For når et populært tradisjonsrikt utested er truet av konkurs som følge av et vedtak som ingen vil ha, fattet av en ansiktsløs byråkrat som kan kjøre en glatt ansvarsfraskrivelse ved å henvise til «retningslinjer» laget på grunnlag av en særdeles bestridelig idé om sosialdemokratisk «helse», hentet fra et Direktorat bestående av gud veit hvem – ja da... Da får jeg lyst til å tenne på biler utenfor rådhuset.

Jeg vil ha bråk

Man kan kanskje slå seg til ro med at dette er litt urettferdig, ikke helt ønskelig, ganske uheldig, men hva skal man gjøre – regler er regler er regler. Overmakten har talt. Og så sitte litt slukøret hjemme og høre på trist blues og late som man er ute. Sitte der og mimre over den gang det fantes ekte mennesker rett foran oss som slo på strenger av stål forsterket av skitne høyttalere og skapte berikelse i livet med levende musikk. Men jeg vil ikke slå meg til ro. Dette stikker dypere. Dette er Kafka. Det er Orwell. Akkurat her og nå i Drammens gater.

Jeg vil ikke ha ro, jeg vil ha bråk! Jeg har mye aggresjon og tid til overs, og jeg vil vake i gråsonene av lovlige demokratiske midler for å gjøre dette overgrepet så vanskelig som mulig for kommunen. Fylle innbokser, ringe opp ansatte på fritiden, sinte brev, tuting utafor kontorene, muligens kaste egg. Seriøst. Jeg oppfordrer alle musikk og kulturinteresserte i Drammen til å gjøre det samme.

Pietistisk pamflett

Noen må stilles til ansvar. Jeg vil at et menneske skal tre frem med et begripelig forsvar av denne pinlige fadesen. Den eneste som har gjort et slapt forsøk er helsesjefen i Drammen Kommune. Han mumler noen banaliteter om Direktoratets veileder for musikkanlegg og helse, at det «ikke er en aktuell problemstilling å gjøre en ny måling», og at «tiltaket må være gjennomført før de kan ha utekonserter med forsterket lyd».

Jaha ja. Sier du det? Nei, helsesjef. Du skal snu deg rundt og skrote dette avsindige mølet én gang for alle. Er dette jobben din – å sabotere lokalt musikkliv fordi en pietistisk pamflett fra Direktoratet tvinger deg til det? Forstår du at det er en verdifull del av Drammens moderne kulturhistorie du er i ferd med å søle bort her? Er vi nødt til å anta at du henter inspirasjon fra byggesaksavdelingen og trenger en konvolutt med kontanter før du kan mane fram et minimum av sunn fornuft?

Slutt å surr

Nei, jeg bryr meg ikke om at folk bor i nærheten. De har en oase av dørgende stillhet i 99% av byen hvor de kan flytte hvis det trengs. Ingen av dem har klagd, forresten. Nei, jeg bryr meg ikke om at regler må følges og at prosedyrer må fullføres. De må ikke det – det er bare en billig unnskyldning for å ikke gidde å gjøre ekstraarbeidet som kreves for at det gode skal seire her.

Nei, jeg har ikke tenkt til å sette meg inn i regelverket for å forstå hva som egentlig ligger bak og hvorfor det måtte liksom bare bli sånn. Det er åpenbart og innlysende for ethvert vettugt menneske hva som bør skje her.

Kjære Drammen Kommune. Slutt å surr. Slutt med de tåpelige bortforklaringene. Gå tilbake til tegnebordet og snu dette greiene. Dere har tulla lenge nok nå. Det begynner å bli flaut, og folk begynner å bli aggressive. Både puben og kommunen kaster bort ressurser på å kåle rundt med dette vrøvlende vanviddet. Gi opp.

Åndssvakt vedtak

Skjønner dere hva jeg snakker om?! Er det noen der ute? Dette er sinnssykt, i ordets helt rette forstand. Det er uakseptabelt. Hvis ingen kan argumentere for dette vedtaket på en overbevisende måte (og det kan de ikke, fordi det er umulig i streng logisk forstand), så må ordføreren eller rådmannen eller helsesjefen eller statsministeren eller kongen eller en eller annen som liksom skal ha makt til å gjennomføre det folket ønsker komme inn og fjerne dette fullstendig åndssvake vedtaket.

Vi er ikke laget for å tjene retningslinjer - de skal tjene oss. Vi er ikke styrt av direktiver og føringer – vi lager dem. De eksisterer ikke i et abstrakt hinsidige og bevirker oss metafysisk som om Vårherre skrev dem ned i himmelen med sine egne hellige hender.

Så vær så god lokalpolitikere. Jeg har hørt det er valg til høsten. Her har dere en unik sjanse til å vise at dere ikke er kraftløse skygger som spøker virkningsløst i rådhusets ganger – nå kan dere faktisk utrette noe. Brenn det papiret som vedtaket tankeløst er skriblet ned på, og bli med på Pava til helga og hør på noe høy musikk.